Hof toppers ultraløp 46km 2015

Hof toppers 5 og 10 er et duathlon hvor en sykler mellom topper, løper opp på toppen og ned til sykkelen igjen. Man kan velge mellom 5 eller 10 topper. I år hadde de lagt til et ultraløp på samme dagen. Her kunne man velge mellom 7 topper (75km) eller 5 topper (46km) Jeg hadde meldt meg på 5 toppers ultraløp (med 1600 høydemeter) og vi fulgte samme trase som de som var med på duathlon.

I forkant av løpet hadde jeg forberedt meg godt! Jeg hadde gått igjennom løypa i hodet da jeg tidligere har vært på topp 1-3 også fikk jeg omvisning på topp 4 uka før! Topp 5 der hadde jeg ikke vært på selve toppen, men i området rundt. Jeg var også mentalt innstilt på å gjøre en skikkelig innsats!! Det var 4 påmeldte damer og jeg skulle virkelig jobbe på for 3. plassen. Jeg hadde bestemt meg for å ikke pakke meg inn i komfortsonen min, men prøve å henge på siste dama så lenge jeg kunne... Egentlig er jeg proppfull av konkurranseinstinkt når jeg har mulighet til å vinne, men når jeg bruker over 5t på maraton så er det ikke seier i seg selv som er målet!! Men akkurat idag ville jeg så gjerne ha den 3. plassen!! 

Jeg sov knallgodt natten før og på morgenen var jeg skikkelig klar! Jeg gledet meg ikke, men var skikkelig i konkurransemodus! Det var en merkelig følelse å ha før et ultraløp! Jeg skulle blande i drikkesekken og gjorde noe man aldri skal gjøre - jeg testet noe nytt på løpet... Jeg droppet energidrikken, blandet solbærsirup med salt og fylte sekken! Så lagde jeg et par foliepakker med brødskiver og et par foliepakker med melon. Jeg tok også med salt lakris fisk som jeg heller ikke hadde spist på løp før...Dette lå an til et fiasko løp hvor jeg skulle starte hardt med ukjent mat og drikke i sekken... 

Jeg hadde også i forkant laget meg en raceplan! Jeg ble inspirert av Thomas Stordalens små lapper med motiverende ord. Jeg laget et A4 ark hvor det sto hvor langt det var til første sykkelparkering og hvor langt det var opp til toppen, deretter hvor langt det var til neste sykkelparkering. Det sto også noe om terrenget fra topp til topp, noen motiverende ord og når jeg skulle spise! 

Jeg kom tidlig opp til skolen i Hof hvor det hele skulle starte, fikk hentet startnummer og skravlet med et par venninner som heiet på oss underveis. De som skulle sykle 5 toppers dro avsted 9.30 og 10.00 var vi klare for start!! To av damene løp avgårde og jeg ble løpende sammen med ei som het Mari og vi startet roligere enn alle andre, men i første bakken gikk vi forbi hun ene damen. Skravla gikk i 100 og vi fant fort tonen. Vi skravlet i vei og målet til begge var å ikke komme på 4. plass! Mari og jeg hadde godt driv oppover og underveis traff vi på en kar også som vi også skravlet litt med. Turen gikk forbi topp 1 (der var det ikke stempling) og videre mot Skibergfjell som var topp 2.

Utsikten på vei oppover grusveien mot Skibergfjell

Når vi kom inn i skogen etter sykkelparkeringen satte Mari avsted opp til toppen, mannen stoppet for litt påfyll av næring på drikkestasjonen ved sykkelparkeringen og gamlemor (meg) gikk heseblesende oppover, fortsatt i godt driv. 

Jeg regnet med at Mari skulle komme meg imot men jeg traff bare på 1. damen og heiet på henne. Mari hadde ventet på toppen! Vi skulle fortsette sammen! Der og da bestemte jeg meg for at uansett hvordan det gikk med henne, om hun gikk på smellen før meg så skulle jeg ikke bare løpe videre, men vente og motivere! Kampen om 2. plassen skulle kjøres etter topp 5 og i og med hun var halvparten så gammel som meg og løp kortere løp utrolig mye fortere enn meg så var det ikke rakettforskning som skulle til for å forstå at 2.plassen var hennes, men jeg var i konkurransemodus og skulle gjøre alt for å ikke komme på 4. plass!! 3. plass var godt nok! 

Jeg er jo en pyse når det gjelder å løpe nedover, men nå løp jeg ned fra Skibergfjell - og det stort sett uten flaps (armene ut for balanse). Jeg var så utrolig stolt når jeg kom ned til sykkelparkeringen! Det var en seier i seg selv!!

Disse møtte vi på vei ned fra Skibergfjell mot Hammerborgåsen

Vi fortsatte skravlende nedover fra Skibergfjell, mens vi gomlet brødskiver akkurat som det sto i raceplanen. Vi løp skravlende mot topp 3 og skravlende opp til topp 3.

Brillene på halv tolv, men hva gjør vel det sånn midt i skauen da;)

Når vi skulle ned løp jeg der også, jeg følte meg som en tarahumara! Jeg løp fortere enn jeg noen gang har gjort nedover på sti og det var så gøy!! Det var så utrolig GØY!! Det var sånn at jeg sikkert kunne tatt armene over hodet og ropt: "juuhuuuu" hele veien ned!! Så gøy var det!

Når vi kom ned igjen derfra var det påfyll i sekken av litt vann også fortsatte vi bortover mot topp 4 i solsteika. Da fikk jeg en slags ro over meg, en utladning, en tomhet... Det var litt som når man har kjørt en heftig karusell og den er ferdig... Den nedoverbakke løpingen var en skikkelig høydare asså!! 

Nå var det et stykke på asfalt og jeg som ikke er særlig varmesterk koste meg i varmen! Måtte kaste skjorta etterhvert da, men ellers gikk det så utrolig bra! Mannen dukket opp på terrengsykkel og kommenterte at han var imponert over oss før han syklet videre for å ta litt bilder underveis.

Vi løp langs denne veien på på vei til topp 4 og når vi kom ned fra topp 5 litt lenger borte. Her steika sola på varm asfalt!

Når vi nærmet oss topp 4 så kom jeg på at her er det cola!! Det er så utrolig lite man ønsker seg når man løper så langt! Jeg koser meg så ufattelig mye når jeg løper at jeg er fornøyd med at jeg har en kropp som funker og drikke på ryggen. Jeg trenger ikke noe mer i hele denne verden akkurat da, bortsett fra cola! (eller braincooler, men idag var jeg ikke sånn tørst som jeg har vært på andre løp) Vi fikk oss en kopp hver og kom oss opp til topp 4. Her er det et tjern så da gikk jeg ned til vannkanten og tok masse vann over hodet, på armer og i ansiktet så var jeg klar for returen.

Taktfast gange mot cola-stasjonen!

Ned fra topp 4 er det glatte stener. Det er som et bekkeleie nedover så her sto det på planen at jeg skulle spise. Brødskive ble funnet frem og Mari forslo at vi skulle løpe litt. Jeg spiste og løp nedover. Det var bare akkurat der det var glattest at vi gikk. På vei nedover rundet vi 31,5km som var det lengste Mari hadde løpt før, vi feiret det littegranne også måtte vi snu hodet igjen! Vi telte ikke oppover, vi telte nedover for 15km igjen er mindre enn 31km løpt... 

Brødskiva vokste i munnen og ville ikke ned... Vanligvis ville jeg da droppet den, men på planen sto det at jeg skulle spise så da var det bare å jobbe med små biter for maten skulle ned! Jeg fikk det til og vi tok oss litt mer cola. På denne sykkelparkeringen ble vi fortalt at dama som ledet lå rett foran oss, da svarte vi i kor: "det kan hun bare gjøre!!"  

Det sto på raceplanen at jeg måtte være obs på veggen mellom topp 4 og 5 da vi nå hadde løpt ca32 km og topp 5 var på rundt 40km, men idag var det ingen vegger her - bare solskinn og livet smilte. De ordene jeg hadde skrevet til meg selv her var: du er sterkere enn du tror!

Smilende på vei mellom Djupedalstjern 4 og Ravnåskollen 5 

Vi løp avsted i et godt tempo og kroppen fungerte perfekt. Ingen magevondt, ikke vondt i nakke etter sekken, ikke vondt i knær og hofter, ingen gnagsår og hodet var superpositivt enda jeg hadde jobbet godt hele veien!! Mari fikk gnagsår og litt småtteri, men det må man regne med på så lang tur så jeg var utrolig overrasket over at jeg fungerte så bra!! Jeg kikket på klokka da den rundet 40km og lurte på hva som skjedde... Har jeg virkelig løpt 40km bare på ren og skjær løpeglede?

Her tror jeg vi er på siste grusveien mot topp 5

Mannen kom opp på siden av oss og skrøyt av at vi løp så fort og var så flinke! Da kjente jeg klumpen i halsen og bare ba han om å sykle for jeg skulle ikke grine nå av at jeg var stolt, nå var det snart game on og jeg skulle gjøre et iherdig forsøk på å henge på Mari etter topp 5 selv om hun løper like fort i korte løp som jeg løper intervaller så skulle jeg se hvor lenge jeg klarte å henge på ungdommen!!

Etter nesten 40km smiler vi om kapp med sola!! #løpeglede

Vi fikk oss et stort glass cola på sykkelparkeringen og skålte på vei opp.
Etter en stund sprakk gnagsåret til Mari og vi stoppet for å sette på et gnagsår plaster og mens vi knotet med det så kom damen som ledet og vi fikk heiet på henne igjen! På toppen hadde vi avtalt at da skulle vi spise smågodt, men jeg var så mett av alt jeg hadde spist underveis så jeg orket rett og slett ikke.. Merkelig følelse - jeg er jo alltid sulten i løp!! Vi løp ned igjen og kom på grusveien. Der ble det fistbump og game on. 

Vi fortsatte i et høyere tempo og gikk på i bakkene. Pustet og peste, men skulle henge på! Vi holdt fortsatt følge et stykke før Mari forslo at vi skulle løpe sammen inn så fikk arrangøren bestemme hvem som "vant" Det var jeg helt enig i! Vi hadde gjort dette løpet sammen, vi hadde ventet på hverandre. Vi hadde dratt hverandre på hver vår måte, noe som for min del var gull da jeg kom meg ut av komfortsonen min! Vi marsjet i godt tempo opp forbi fengselet og jeg sa at jeg aldri hadde fortet meg så mye de siste 4km på et ultraløp før! Når vi kom ut på hovedveien så gikk den oppover, men Mari sa: "vi løper!" Så det gjorde vi! Når vi rundet inn mot skolen så satte vi opp farta og løp i mål hånd i hånd og jeg var strålende fornøyd da arrangøren sa at vi fikk delt 2. plass!! Det var så utrolig gøy da vi hadde holdt sammen hele veien at vi fikk dele 2. plassen!!

Delt 2. plass

En glad vinner!! Gratulerer, du var god!

Premien var en flott tur-sekk!!

Når jeg kom hjem la jeg meg i badekaret og tok meg i å tenke: "hva skjedde egentlig nå?" Har jeg drømt, eller har jeg løpt en 46km tøff ultra? Jeg prøvde å hente frem bilder fra løpet men det bare gikk som en film som man spoler med bildet på... Opp en topp, ned en topp, sol, smil, løpeglede... Jeg skjønte egentlig ingenting... Når jeg la meg på kvelden tenkte jeg igjen på løpet og lurte på om jeg hadde drømt alt sammen... Hadde det ikke vært for beina som dunket innvendig og jobbet som bare det så hadde jeg jaggu vært i tvil!! Jeg måtte stå opp litt for de beina ville ikke sove... He he, men det ville tydeligvis resten av kroppen for jeg sloknet på sofaen etter et kaldt glass hvitt!

Når jeg våknet søndag morgen var jeg proppfull av energi!! Jeg hadde ladet max og mer til under løpeturen igår så jeg måtte bare brenne litt overskudd!! Jeg pakket sekken jeg vant på løpet med mat og kaffe og dro tilbake til topp 3 for å plukke blåbær! Når jeg kom hjem igjen var jeg sigen... og det var jeg resten av dagen...

Jeg sitter her og skjønner fortsatt ikke at jeg har hatt en så perfekt løp! Dette løpet skal jeg ta med meg videre, men respekten for distansen forsvinner aldri... 

Takk for at det ble arrangert et ultraløp i en så flott løype, takk til alle frivillige, takk til min kjære som alltid stiller opp og TUSEN TAKK til Mari for følge! Jeg vil også gratulere til 4. plassen av damene. Hun var i løypa i 9.08t Utrolig bra jobbet!!

Nerdefakta for spesielt interesserte:

Her er en tabell som viser strekk tiden fra start til topp 2, 3, 4, 5 og mål. Nederste linje viser hvordan vi lå an i forhold til hun som vant. Det er utrolig gøy å se at vi faktisk hadde to strekk som vi "vant"!! 

Total tid	99:06-3	188:33-2	260:04-2	347:23-2	385:21-3
Strekktid	99:06	89:27-2	71:31-1	87:19-2	37:58-2
Tid etter	+04:07	+06:07	-00:16	+02:23	-00:22

Totaltid: 06.25.22 (11.58 etter vinneren) og delt 2. plass